Dina Raminta Larsen

Nora Markussen Kristiansen & Fay Tornvik

Victoria Havik Nilsen

Ellen Ottem

Sonja Berit Inga Sallay

Victoria Havik Nilsen

f.v.: Utstillere Fay Tornvik, Nora Markussen Kristiansen, Victoria Havik Nilsen, Ellen Ottem og Sonja Berit Inga Sallay

Prosjektkunstner Lisa Helstrøm Jørgensen og Ellen Ottem

Inge Berg Nilssen, Alta kunstforening

Nina Hermansen, Alta kunstforening

Inge Berg Nilssen (t.v.) og verdensarvkoordinator for Struves meridianbue Geir Ivar Johansen, Alta Museum

Bildeserie fra

NÅDA
DÁLDALLE
NYTSILLOIN

TILHØRENDE TEKST

–Vanligvis ville jeg definert meg selv som en billedkunstner, men for dette prosjektet vil jeg utfordre meg selv med å prøve et nytt medium. Tanken bak installasjonen var alltid trekanter. Jeg er fascinert av trekanter og likte hvordan trekantene så ut i meridiankartet – dermed tre dimensjoner. I tillegg tenkte jeg at det ville vært fint å bruke noe organisk som bjørk. Det ene er at organiske former er svært interessante, i tillegg så finnes det bjørketrær der Struves bue går.
Dina Raminta Larsen

–Utstyret under oppmålingen av meridianbuen ble raskt mye, og tungt. Noe av utstyret ble fraktet på slep, og noe på kløv. Reisene var langt fra enkle, med tung last og krevende terreng i vente. Det var ikke uvanlig med synsbedrag mellom punktene. Beskuede myrterreng og usynlige sumper kunne gjøre terrenget så godt som uframkommelig, og dette merktes ikke før det var for sent. I slike situasjoner måtte lasten tas av kløvhestene og bæres litt av gangen til de fant mer framkommelige ruter.
Ellen Ottem

–Et av de mange verktøyene som ble tatt i bruk var theodolitten; et måleinstrument som kan måle vinkler med stor nøyaktighet. Metoden som blir brukt blir kalt triangulering. De målte hele veien fra Hammerfest i nord, til Svartehavet i sør. Polarstjernen ble også brukt til å navigere, måle posisjon og måle buegrader. Bildet som fremvises i eldre theodolitter er snudd opp ned.
Victoria Havik Nilsen